Historie
|
Fjellstuene i Finnmark ble etablert av staten, hovedsakelig fordi statens folk som prest, lensmann, lege, kemner osv. skulle ha en overnattingsplass i sine ærender over vidda. Dagsetappene mellom fjellstuene var ca. 3 mil av hensyn til tiden det tok å vandre til fots eller med hest og kjerre eller reinsdyr som transportmiddel.
Suolovuopmi Fjellstue ble etablert i 1843. Har vært i drift som fjellstue helt siden etableringen. Suolovuopmi var plasseringsmessig den første Fjellstua i Finnmark. Etterspørselen etter overnattingssted i indre Finnmark kom da post og fogd skulle ut å reise. Fjellposten, som begynte i 1799 gikk fra Hammerfest til Haparanda om vinteren. Det ble etter hvert behov for rasteplasser. Oppsitterne fra tidligere tider forpliktet seg til å være tilgjengelige året rundt og døgnet rundt. I en kontrakt fra 1874 står det bla skrevet at ”Oppsitteren pligter til hvilken som helst tid er tilstede for at kunne modtage og forpleie de reisende. Han pligter til hvilken som helst tid af døgnet paa givet tegn at aabne huset for hvilken som helst reisende”. Som bygning ble Suolovuopmi Fjellstue brent under krigen i 1944. Den ble gjenoppbygd etter krigen med de bygninger som står der den dag i dag. Veldig lite er endret bygningsmessig etter den tid og har derfor en historisk betydning. Gamle ferdselen over Finnmarksvidda før utbyggingen av det moderne vegnettet. Fjellstuene ble brukt både av samene og av embetsmenn på reise i fylket. Etter brenningen i 1944 sto bare en håndfull bygninger tilbake. |
|
